Frivillighet er mer enn dugnad – det handler om menneskeverd, fellesskap og ansvar
Når familier trenger mat, barn mangler fritidstilbud og mennesker står utenfor fellesskapet, viser frivilligheten sin virkelige verdi. Gjennom arbeidet vårt i Trondheim ser vi hvordan små handlinger kan skape store forandringer.
Ilias S. GerikhanovStyreleder, Caucasian Union of Norway
Debattinnlegg / personlig kommentar
Et samfunn måles ikke bare i økonomisk vekst eller politiske beslutninger. Det måles også i hvordan vi møter mennesker som trenger hjelp, og i vår vilje til å stille opp for hverandre.
I Norge har vi en lang tradisjon for dugnad. Men bak ordet frivillighet finnes det mer enn ulønnet arbeid: menneskeskjebner, håp, vennskap og ønsket om å høre til. Gjennom mitt arbeid i Caucasian Union of Norway har jeg sett hvor mye dette betyr – og hvor sårbart arbeidet blir når behovene vokser raskere enn ressursene.
Når en pose med mat betyr mer enn vi tror
Ved Caucasian Union of Trøndelag deler vi ut overskuddsmat til familier som trenger hjelp. Vi hjelper normalt rundt 70–75 familier i uken, og vi har hatt en venteliste på over 300 familier. Bak tallene finnes mennesker med ulike historier: foreldre med stram økonomi, nyankomne flyktninger og mennesker som har bodd i Norge i mange år.
Matutdeling handler ikke bare om mat. Den handler om verdighet, respekt og om å vise at ingen skal behøve å stå alene. Samtidig redder vi brukbare matvarer fra å bli kastet.
Integrering begynner når mennesker møtes
Vi diskuterer ofte integrering gjennom språk, arbeid og utdanning. Men integrering skjer også i de små møtene: når en deltaker våger å snakke norsk for første gang, når noen får hjelp til å forstå samfunnet, og når mennesker med ulik bakgrunn finner noe felles.
Våre norsk- og engelskkurs er derfor mer enn undervisning. De gir mennesker mulighet til å bli tryggere, mer selvstendige og mer aktive i lokalsamfunnet. Språk åpner dører til arbeid, vennskap og deltakelse.
Barn skal ikke betale prisen for familiens økonomi
Et barn skal ikke føle seg mindre verdt fordi foreldrene har dårlig råd. Barn skal kunne delta, lære og utvikle interesser uavhengig av familiens inntekt. Derfor arrangerer vi kreative aktiviteter, blant annet tegning og maling, og arbeider for en gratis utlånssentral for fritidsutstyr på Lade.
Når barn får delta i et fellesskap, er det en investering i fremtiden. Vi skaper rom for mestring, kreativitet og vennskap.
Frivillighet har ingen nasjonalitet
Vårt organisasjonsnavn forteller om en historisk bakgrunn, men våre dører er åpne for alle. En norsk pensjonist, en ukrainsk flyktning, en somalisk småbarnsmor og en norsk student kan ha forskjellige erfaringer – men alle har noe å bidra med, og alle kan en dag trenge støtte.
Gjennom åpne møteplasser og kulturaktiviteter ønsker vi å skape tillit på tvers av språk og bakgrunn. Fellesskap vokser når mennesker faktisk blir kjent med hverandre.
Frivilligheten trenger mer enn vakre ord
Frivillighetsbarometeret 2026 fra Frivillighet Norge viser at 63 prosent av den voksne befolkningen har utført frivillig arbeid det siste året. Blant dem som ikke allerede er frivillige, sier 41 prosent at de kunne tenke seg å bidra. Det forteller meg at vi ikke bare trenger flere frivillige – vi trenger flere åpne dører.
Samtidig må kommuner, stat og næringsliv se frivillige organisasjoner som langsiktige samarbeidspartnere. Mange aktiviteter drives med små budsjetter og stor personlig innsats. Stabile lokaler, forutsigbar finansiering og god dialog kan være avgjørende for at tilbudene skal bestå.
Frivilligheten skal være et supplement til velferdsstaten – ikke en erstatning for den.
Fra å motta hjelp til å hjelpe andre
Et av mine viktigste mål er at mennesker som kommer til oss, også skal få oppdage sine egne ressurser. En kursdeltaker kan bli frivillig. En ungdom som lærer medieproduksjon, kan finne veien videre til utdanning eller arbeid. En som tidligere var ensom, kan bli den som ønsker andre velkommen.
Det er slik frivilligheten kan skape varig endring: fra utenforskap til deltakelse, fra usikkerhet til mestring.
Hva slags Norge ønsker vi å bygge?
Vi trenger sterke offentlige tjenester, ansvarlige bedrifter og et aktivt sivilsamfunn. Men vi trenger også noe av hver enkelt: å se naboen, spørre hvordan det går og være villig til å hjelpe uten å forvente noe tilbake.
Jeg vil invitere politikere, næringsliv, organisasjoner og innbyggere til å samarbeide tettere. La oss ikke vente til mennesker faller utenfor før vi begynner å bry oss. La oss bygge et samfunn der flere får mulighet til å leve et verdig liv.
Et samfunn blir ikke sterkere av at noen få har det godt. Det blir sterkere når flere får muligheten til å høre til.
Flere glimt fra matutdelingen
